Paddepolitikk

Ipaden er på full fart inn i norske møterom, som i kommunestyrer, styrer, utvalg og formannskap. Forkjemperne for ipad - eller lesebrett - ser for seg at det lille vidunderet skal skyve ut behovet for tonnevis av sakspapirer, men også skyhøye portoregninger.

Flere kommuner kjøper nå ipader til sine politikere, begrunnet med at her er det penger å spare. Noen er kritiske, og mener skolebarn og lærere har større behov for moderne utstyr enn velfødde og godt betalte lokalpolitiere. Jeg blander meg ikke bort i spørsmålet om for eller mot ipad til lokalpolitikere, men har lyst til å peke på hvordan et slikt redskap utvilsomt vil endre måten å jobbe og virke på i møterommet.

Vi journalister har sett det komme for fullt det siste året: Under et vanlig kommunestyremøte er flere av politikerne på facebook - midt under møtet - med mer eller mindre saklige meldinger ut til vennekretsen. Ikke sjelden ser vi meldinger som:
- Har akkurat fått gjennom forslaget mitt om redusert foreldrebetaling, jippi.
eller:
- Da har vi endelig fått landet spørsmålet om hvor mange osv
eller:
- Dette møtet blir langt. NN snakker hele tiden uten å komme til saken
eller:
- Ere mulig, skjønner han ikke at han blir nedstemt....????!!!
eller:
- Tar det aldri slutt. Hadde håpet på en tidlig kveld med Lilyhammer
eller:
- Har NN sovnet :-)))), bør ikke noen vekke ham...HIHI... !!!!!? :-))))))))

Facebook puster selvfølgelig en lokalavis i nakken - ja, slår oftere og oftere avisen - med å fortelle nyheter og stemningsrapporter først, for ikke å snakke om detaljer som en lokalavis aldri skriver om. Og det hersker liten tvil om at dette også motiverer mange lokalpolitikere til å være på facebook - eller twitter - midt under et møte. Det er gøy å slå lokalavisen på nyheter. Det er gøy å komme til orde ut blant folk, uten å bli redigert.

Med ipadene liggende foran samtlige politikere i et møte, er det grunn til å tro at enda flere bruker brettet til helt andre ting enn å lese politiske sakspapirer. Møter kan være skrekkelig kjedelige. Noen vil sikkert la seg friste til å legge en kabal når økonomisjefen gjennomgår tertialrapporten. Andre vil spille angrybirds mens etatslederen går gjennom planen for ny viltforvaltning. Eller ta et slag wordfeud med noen der ute på nettet mens skolesjefen redegjør for leseopplæringsprosjektet. Noen av de mer effektive vil jobbe med helt andre ting - som morgendagens jobbmøte - mens de med halvt øre venter på at NN har kranglet og markert seg ferdig.

Noen politikere vil kanskje lese aviser, men enda flere enn før vil garantert oppdatere vennene sine via facebook. De vet at nettverk holdes i live ved at de har noe nytt å fortelle.

Uansett: Med ipaden på bordet i møterommet, er det samtidig fullt mulig med enda mer raffinerte politiske triks og arbeidsmetoder. En politiker kan eksempelvis selv søke opplysninger i arkiver og kilder for å hente fakta til eget innlegg - midt under møtet. Som hva man stemte forrige gang saken var oppe. Det er ingen selvfølge at noen husker dette.

Men også sleipingene øker sine muligheter til renkespill og manipulasjon, så fremt alle politikere har appen for messenger.

Som for eksempel:
1) Gruppelederen i et parti kan via ipaden gi ordre til en av sine lydige medsammensvorne om å ta ordet og si følgende.....
2) Gruppelederen i parti A kan sende melding til gruppelederen i parti B og tilby følgende hestehandel. Ingen andre i C og D merker noe.
3) Administrativt ansatte - eller tilhørere - kan sende "innspill" til enkeltpolitikere om gode poenger som ingen har sett, det vil si gjøre noe så uhyrlig som å blande seg i den politiske debatten midt under et møte.

I verste fall - jeg understreker i verste fall - kan ipaden overta for talerstolen. I stedet for å diskutere via talerstolen, begynner politikerne å chatte elektronisk under møtet. Nå er det aller meste bestemt på forhånd, via avtaler på bakrommet. Men av og til kan ting oppstå underveis, som ikke var etter planen.


Da kan ipaden bli kanalen for hemmelige forhandlinger midt i et åpent møte. Faren er stor for at mye av kommunestyrets møte holdes som nettmøte. Tilhørere og presse mister enda mer oversikt over hva som egentlig skjer. Det er ikke en gang sikkert at møtelederen har styring på hvs som skjer. Slik kan ipad'en gjør kommunen mindre åpen.

For akkurat som pc eller ipad gjør det mulig for en skoleelev å jukse i et klasserom, åpner slikt utstyr også for juks i det politiske møterom. Hvis det er juks, da.

Det er uansett store muligheter med ipad.
Vi har bare sett begynnelsen.

Talerstolen blir mer og mer avlegs.
Journalisten får enda mindre grunn til å sitte som tilhører. Han eller hun kan heller konsentrere seg om å snakke med dem som er sinte på - eller glade for - avgjørelsen.

Jeg elsker ipad.