 | |
| TABBEN: Slik ble det twitret, torsdag 2. mai |
Først lo jeg rått. Så meldte jeg tilbake at jeg avfølger @kriseinfo
Ikke fordi jeg var spesiell sur eller støtt, men heller for å bråke litt med avsenderen. Jeg ville ha ham eller henne i andre maskinen til å tenke seg om. Jeg ville vise at jeg venter noe annet fra en kilde med den norske løve som sitt merke. Avsendere med kongelig løve er jo nesten Kongen, det.
- Håper du revurderer dette, det var en glipp, kom det lynkjappe svaret tilbake på twitter.
Jeg humret igjen. Feil skjer. Jeg har selv feilet både titt og ofte. Jeg var tilgivelsen selv. Det er et godt og riktig prinsipp å bære over med dem som gjør en glipp. Og det er noe herlig norsk over at det sitter noen kongeløvemennesker og twitrer om steinerskoleloppemarkeder mens de er på jobb.
Dermed var jeg på god vei til å følge @kriseinfo igjen, men avventet. I mellomtiden fikk jeg fortjent kjeft fra andre på twitter for å mangle humor og romslighet.
Jeg kommer til å følge @kriseinfo igjen. Og jeg mener alle på twitter burde gjøre det samme.
Det er denne kanalen - av flere - som er myndighetenes offentlige kanal - og som skal bidra til å varsle naturkatastrofer, giftutslipp, terror og annen styggedom. Norge har nærmest sluttet med sirener og "Viktig melding, lytt på radio". Derfor bør man ikke bare følge @kriseinfo, men faktisk legge inn ekstra varsel, slik at deres meldinger spretter opp på mobilskjermen så fort de er postet der inne i kongeløvehuset.
Likevel er jeg litt skeptisk til om folkene på @kriseinfo egentlig skjønner hva de driver med foran datamaskinen.
For det var ikke bare meg som stusset på melding om loppemarked fra den kanten. Tilbakemeldingene - de fleste småspydige eller lattermilde - lot ikke vente på seg.
Forklaringen alle fikk, var at det var en privat facebook-melding som var blitt twitret ved en feiltakelse. Javel. Det var en innstilling i maskinen man måtte se nærmere på. Javel. Og når den først var twitret, bestemte man seg for like godt å la den bli stående. Javel.
Men ærlig talt..... Selvfølgelig er jeg innmari prinsipiell og surmaget nå. Men alle med en viss kjennskap til omdømmebygging ser hvor galt dette blir. I et samfunn hvor det vrimler av omdømmebyggere og informasjonsmedarbeidere synes det å skorte litt i rekkene på @kriseinfo.
For i løpet av oppfølgende twitter-meldingene klarer twitterkanalen med norsk løve å plumpe ut med tweets som viser at:
a) de driver med private ting på Facebook i arbeidstiden (jada, hvem gjør ikke det, men vi snakker ikke høyt om det, siden det ikke er stuerent)
b) de skjønner ikke helt hvordan sånne datamaskiner fungerer
c) de synes ikke feilen vi har gjort er så nøye, derfor lar de reklamen for loppemarkedet bli stående.
Underveis hadde for sikkerhets skyld @kriseinfo spurt sine lesere om råd. Skulle de slette tweeten, eller la den stå....?
- Selvsagt skal dere slette den, sa en kar.
- Vi lar den stå, svarte nettstedet.
Jeg vet ikke helt om @kriseinfo har skjønt hva informasjonsarbeid egentlig er, og de burde ha en fingerspissfølelse for faget. Den første meldingen er ikke så ille. De oppfølgende er hakket verre. Man roter til enda mer i stedet for seg selv, høyst unødvendig.
Det skremmer meg litt. Ikke mye.
Og nå skal jeg trykke "følger" på @kriseinfo igjen.
Håper for øvrig at loppemarkedet ble riktig så vellykket :))
