Powered By Blogger

torsdag 28. februar 2013

Piggene ut mot veivesenet

Han var ingen humørspreder - trafikkinspektøren. I sin uniform sto han der i Borge og vinket meg med steinansikt inn på en lomme foran gravkapellet.
Til kontroll. Av meg.

- Lysene virker jo, sa han humørløst, idet han gikk rundt bilen. (Var han kanskje litt forbauset eller spydig?)
Så fikk han se dekkene mine. Han rynket på nesen.
- Her var det lite pigger, fortsatte han. - Farlig, det.
- Huffda, svarte jeg, så overrasket jeg bare kunne.

Det er forresten innmari vanskelig å få til et tonefall som overbevisende forteller at "oj, er piggene vekk, hvor er det blitt av dem, forrige gang jeg kikket på de dekkene, krydde det av pigger der", selv om det var akkurat det tonefallet jeg anstrengte meg hardt for å klare.

Men der jeg satt i den gamle skræggen av en bil visste jeg selvfølgelig svært godt at dekkene kunne vært bedre. Og jeg tenkte det skulle bli dyrt. Inspektøren så ut som en fyr som synes bankgiroer er noe av det kjekkeste som finnes. Mismodig leverte jeg fra meg vognkort og førerkort.

Den humørløse mannen forsvant inn i en av veivesenets biler og ble borte lenge.

- Hold deg rolig, Nilsen. - Ikke glem effekten av å oppføre seg ordentlig. Ikke krangle med trafikkinspektøren, sa jeg om og om igjen til meg selv.
- Er jeg i trøbbel? spurte jeg smilende, da han kom tilbake.
- Vri på hjulene, svarte han mørkt.

Han bøyde seg ned og målte spordybden. Den var faktisk lovlig. Så vidt. Dermed slapp jeg bot (eller gebyr?) for dårlig mønsterdybde. Men piggene var fortsatt altfor få. Mannen skrev noe på en blokk, rev av og leverte meg et pålegg om å bytte alle fire dekk innen 8. mars.
- Jeg tenkte de kunne holde ut denne vinteren.... prøvde jeg forsiktig.
Mannen bråsnudde og glodde surt på meg.
- Du har for lite pigger i dekkene. De må byttes. Dette er farlig, sa han, og gjentok dette med fristen 8. mars.

Jeg fortsatte å oppføre meg så godt jeg kunne og ønsket ham det aller beste for resten av dagen og kjørte videre. En uventet utgift, jaja, det er ikke første gang i livet, men jeg hadde jo tenkte å kjøpe nye dekk før neste vinter. Piggfrie, til og med.

Tre dager senere fikk jeg brev fra Statens vegvesen med samme beskjed: Bytt dekk, de mangler pigger. Hvis ikke, klipper vi skiltene dine. Jeg dro til gutta på bilverkstedet.


De steilet.
- Tull og tøys, han kan ikke skrive sånn, sa de.
- Neivel....?
- Det er mønsterdybde som avgjør om et dekk er lovlig, ikke antall pigger, i hvert fall ikke at det er for lite pigger. Disse dekkene ville gått gjennom EU-kontrollen.

Faktisk hadde de aldri hørt om slike krav på bilverkstedet. I stedet ble mannen på verkstedet i Indre Østfold såpass nysgjerrig at han dobbeltsjekket saken med et stort dekkfirma. Svaret fra firmaet var at dette kravet til minste antall pigger i et dekk er helt ukjent. Og hvis det finnes, kan det få store konsekvenser, all den stund det selges piggdekk uten pigger, det vil si piggfrie dekk klargjort for ettermontering av pigger.

- Hva, tenkte jeg.

Og deretter begynte jeg å høre meg rundt blant flere. Samme svar. Det finnes ikke noe minstekrav til antall pigger i et dekk. Det vil si: Det bør være omtrent like mange pigger i hvert av de fire dekkene, hvis ikke kan de ta meg på å kjøre med piggfritt og piggdekk samtidig, noe som ikke er lov. Men på mine utslitte dekk - med fortsatt lovlig mønsterdybde - var det like lite pigger på alle sammen.

For å være helt sikker, valgte jeg å kontakte Statens vegvesen via spørretjenesten på www.vegvesen.no  Svaret kom etter to dager:
- Det finnes ikke noe minstekrav til antall pigger i et piggdekk, står det i eposten, vennlig hilsen Statens vegvesen.

Men det finnes et maksimumskrav, hvilket ikke plager meg nevneverdig for tiden. Det har aldri plaget meg, når sant skal sies. Men du kan ikke ha for mange pigger, det finnes en øverste grense.

Og det er nå jeg kjenner at tanken på å oppføre seg ordentlig mot denne trafikkinspektøren begynner å bli litt vanskelig. Mannen bløffet meg. Han skrev ut et pålegg han ikke hadde belegg for, i kraft av sin uniform og myndighet. Alternativt kunne han ikke reglene godt nok, hvilket heller ikke er tilgivelig. Vi må faktisk kunne forvente at folk som forvalter regler og forskrifter gjør det riktig.

Så jeg vet egentlig ikke hva som er verst, av de to mulighetene, med mindre han hoster opp noe helt annet. For sikkerhets skyld sender jeg nå et brev til dem og gjør dem oppmerksom på hva som skjedde ved Borge gravkapell denne dagen og hva jeg har funnet ut i etterkant. Jeg påklager vedtaket etter forvaltningsloven, slik det står jeg kan gjøre nederst på mangellappen. Så kan de hoste frem forskrift og paragraf.

Jeg tenker allerede nå å krydre klagen med et par oppfordringer. Jeg skal skrive hyggelig og ordentlig tone - selvsagt - du skal jo aldri undervurdere effekten av å oppføre deg ordentlig. Men det skal samtidig være en tydelig oppfordring om å iverksette tiltak for kvalitetsforbedring av trafikkinspeksjonstjenesten, gjerne med intern evaluering, tilleggsopplæring eller omorganisering. Eller annet byråkratsvada. Jeg tror de vil like det.

Selv har jeg også lært en lekse: Neste gang jeg blir stoppet, anholdt, arrestert, lagt i jern eller lignende, så skal - så høflig og ordentlig jeg kan - spørre om de kan være så snille å legitimere seg og vise til en hjemmel, disse menneskene som går rundt i uniform.

- Vis meg hvilken regel eller lov jeg har brutt, så tar vi det derfra, skal jeg si, mens de smekker på meg håndjernene.


PS!
Jeg har selvfølgelig byttet til fire nye dekk. Jeg skulle jo det uansett. Jeg vil jo ikke kjøre på farlige dekk.

Jeg skal ikke kreve erstatning. Jeg skal bare kreve at de ansatte kjenner reglene de er satt til å forvalte.