Sutten - eller smokken - lå der onsdag denne uka, midt på den våte asfalten foran Jysk-butikken i Askim.
Den satte en bitteliten støkk i meg. For den fikk meg til å huske noe jeg nesten hadde glemt. Jeg løftet uansett mitt kamera nå, zoomet inn og knipset bilde.
Den lå der grønn og fin, og man kunne bare forestille seg panikken hos de voksne, når de snart skulle oppdage at sutten - favorittsutten, kanskje - var borte. Akk, hvilke skrik skulle det ikke bli.
Jeg orket ikke synes synd på dem så veldig lenge, siden jeg har tatt min tørn av slike bekymringer. Mine barn er voksne. Sutt er historie. Likeså den desperate letingen etter en sutt som til slutt viser seg å ha havnet bakom panelovnen, i do eller andre umulige steder.
Jeg sørget for at vi trykket bildet mitt av sutten i påfølgende utgave av Smaalenenes Avis. Den var å finne på baksiden, av alle ting som værbilde. Nå forteller kanskje ikke en sutt så forskrekkelig mye om været, men alibiet mitt ble at den lå på våt asfalt. Forteller ikke våt asfalt noe om været, kanskje...? Plussgrader og sånt.
Men sutten vekket minner. Og det var egen nostalgi som fikk meg til å bruke dette motivet, i stedet for avtrykkene i snøen etter en hund. Den grønne sutten foran Jysk fikk meg til å huske noe som skjedde for 15-16 år siden. Jeg var altfor sent ute til kommunestyremøte på Terråk i Bindal, en kommune lengst sør i Nordland, og som Namdals-Avisa dekket.
Jeg var sent ute, kastet fotobagen på skulderen og skulle skynde meg. Der, ute på plassen foran kommunehuset lå det en sutt.
Inne i kommunestyresalen på Terråk med den fantastiske utsikten utover fjorden var politikerne forlengst på plass da jeg i siste liten gled ned på pressebenken.
Etter noen sekunder oppdaget jeg babyen der borte på Arbeiderpartiets bord. Det var en liten frøken, og mora var Lisbeth Berg Hansen, hun som i dag - femten år senere - er fiskeriminister.
Babyen var tåmodigheten selv, den. Den hang taust på mors arm og kikket forundret på forsamlingen.
Moren var på talerstolen flere ganger, og hun hadde mye på hjertet. Blant annet var hun fly forbannet på at kommunelegen nektet å holde kontordager på Kjella en grend i utkanten av Bindal.
- Først sa legen at kontoret hadde en rekke mangler, og at han derfor ikke kunne være der, så samlet lokalbefolkningen inn penger og satte i stand kontoret slik han ville ha det, men fortsatt er han ikke her, raste Ap-politikeren fra Kjella.
Babyen hang fortsatt taust på armen og kikket utover salen da helse- og sosialsjefen gikk på talerstolen like etterpå og sa følgende:
- Jeg beklager at jeg ikke klarer å motivere legen til å ta disse kontordagene som politikerne har bedt om..
Lisbeth Berg Hansen ble ikke akkurat blidere av dette svaret, men babyen smilte bredt under armen hennes og punkterte litt av den krasse stemningen.
Ordfører Paulsen banket også til pause like etterpå, og jeg tok i løpet av denne mitt kamera og ba om bilde av Lisbeth og babyen på talerstolen, for å lage en liten kuriøs sak på dette: "Med mamma på talerstolen".
- Jeg tror sutten ligger igjen ute på parkeringsplassen, sa jeg etter å ha tatt bildet.
- Er det der den er, svarte hun, mens babyen kikket høyst forundret - og kanskje noe skeptisk - på meg, helt til det kom en gruppeleder fra et helt annet parti og skulle dikke litt.
Sutten lå fortsatt der på parkeringsplassen på Terråk da jeg dro hjem etter kommunestyret. Om den ble med mor og barn tilbake til Kjella, vet jeg ikke.
Hva med sutten på gaten foran Jysk i Askim? Den var borte morgenen etter.
Man følger da med på sånt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar