Det er ikke til å tro: Statens vegvesen nekter å bygge ferdig det som gjenstår på E18 mellom riksgrensen og Vinterbro. Bare hvis politikerne blar opp fryktelig mye penger, kan etaten tenke seg å fullføre, og da står veien ferdig om drøye ti år. I beste fall. I verste fall skjer det ikke noe de neste ti årene, når nåværende trinn er ferdig gjennom Hærland.
Statens vegvesen er i dette tilfelle toppen av Vegdirektoratet, som på skuddsårsdagen la frem sitt forslag til Nasjonal transportplan (NTP).
E18 er lagt nederst i bunken og lider dermed samme skjebne som en rekke andre store, planlagte veistrekninger.
Selvsagt spiller veidirektør Terje Moe Gustavsen poker. Dette er taktikk. Signalet fra veivesenet er at, huff, det er så fryktelig mye forfall og elendighet på veiene, at dette dessverre må gå foran nybygg av veier. Så skal dere ha bygd noe, politikere, så gi oss mer penger. Man bygger ikke ny fløy på huset når vinduene faller ut, taket lekker og malingen flasser av på det gamle.
Det er forståelige argumenter, det, og det er grunn til å tro at politikerne plusser på og får noen meter vei bygd. Veivesenets NTP er bare et utkast, som nå skal til Stortinget. Politikere kan nok sukre pillen noe.
Slik sett er Terje Moe Gustavsen en utpresser. Skal politikerne ta noen seire frem til neste stortingsvalg, må de grave dypt i lomma og punge ut. Han tenker å bruke tiden og pengene til å male nye gule striper midt i veien, reparere noen rekkverk, bygge noen midtdelere og sånt.
Det er slett ikke sikkert politikerne klarer å skaffe så mye penger til nye veier. For herrene Jens Stoltenberg (Ap) og Sigbjørn Johnsen (Ap) er barske menn. De plager Norge med noe som heter handlingsregel for oljefondet. Fordi den norske 68-generasjonen - generasjonen som tok alt - skal leve herrens glade dager som gamle, må oljerikdommen settes av til pensjon og eldreomsorg. Da er det begrenset hva som kan tas ut hvert år av sparekontoen til annen moro.
Og nå har vi forresten kjøpt oss noen forskrekkelig dyre kampfly som også skal betales.
Det ser mørkt ut for nybygg av norske veier. I tillegg synes flere økonomer å mene at veier og jernbaner først og fremst er noe man bygger for å sysselsette folk i dårlige tider. Det er noe man tyr til for å fart på Norge. Når det går sånn noenlunde bra, er det ingen vits å bygge infrastruktur.
Men:
Når det gjelder E18, så handler det også om det mange anser som vrangvilje på toppen i Vegdirektoratet. Innimellom kommer det til syne: Utbygging i Østfold er ikke det som haster mest. Det er ganske tydelig.
Vi har sett tilløp til motarbeidelse. For mindre enn ett år siden så vi hvordan viktige dokumenter ble hengende altfor lengei direktoratet, slik at det holdt på å bli stopp på parsellen i Hærland. Det finnes også eldre eksempler. En av dem som snakket om proppene i byråkratiet, var tidligere stortingsrepresentant Odd Holten (KrF). Gang på gang har vi ventet på byråkrater.
Det mest utrolige er at Stortinget - med stort flertall - flere ganger har sagt at E18 i Østfold skal bygges ut fortløpende. For tre år siden sto daværende statssekretær Erik Lahnstein (Sp) i Spydeberg og lovte fullføring. Dette er også opplegget i nåværende NTP. Kampen for E18 er altså vunnet, rent politisk. Det er stor velvilje og forståelse for E18.
Til tross for dette opptrer Vegdirektoratet som en obsternasig tenårng og skyver denne fullføringen nederst på listen. Det er vanskelig å se dette som annet enn ordrenekt. Motarbeidelse.
Det er et nytt eksempel på at uoppsigelige byråkrater gjør hva pokker de vil her i landet. Slik embedsverket for øvrig har gjort i 600 år. Politiske vedtak betyr ikke en dritt.
Det er ikke politikere som styrer dette landet. De kan mene hva de vil, men får ingen ting til, dersom byråkratene ikke vil.
Og skulle noen av politikerne prøve, er det to ting de kan gjøre for E18:
1) Tvinge veivesenet til å prioritere fullføringen oppover på listen.
2) Skaffe pengene fra den kista Jens og Sigbjørn vokter med skrueblikkene sine.
Noen penger skal vi visst faktisk skaffe helt på egenhånd, også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar