Gribbene tar alt

I dag er jeg grinete. Har lest en stor artikkel i Aftenposten om pensjon. Teksten er fryktelig lang, men kan kokes ned til en konklusjon på to punkter:

1) Jeg er født 15 år for sent.
2) Nå skal 68-generasjonen ut i pensjon, og de skal ha enda en gang ha full pakke.

Hadde jeg vært født rundt 1950, ville det gitt meg en rekke fordeler. For det første ville jeg ha vært med på en eneste lang økonomisk opptur på nærmere 25 år. Livet ville vært litt fattigslig i starten, men det ville blitt bedre og bedre for hvert år. Norge tok for alvor steget bort fra uland til moderne samfunn utover 50- og 60-tallet.

Gjengen som er født rundt 1950 er uten tvil norgeshistoriens vinnere. Ingen vil noen gang få det bedre enn dem.

Året 1968 er prentet inn som opprørets år. Da sprang mange av denne generasjonen rundt som 18-åringer og pratet om solidaritet, opprør mot autoriteter og samhold. De mest gærne av denne ungdomsgjengen snakket om revolusjon. Om å dele godbitene i samfunnet. I virkeligheten skulle det for 68-erne handle om å karre til seg mest mulig. Det handler om alt annet enn å dele kaken og godene.

For hvordan gikk det? Gjengen fra 68 kunne ta seg så mye utdanning de bare orket, finansiert med grisebillige studielån. Senere kunne de velge og vrake i jobber. De kunne bygge seg hus med like grisebillige husbanklån, boliger som de senere kunne selge til min generasjon (og yngre), med millionfortjeneste. De kan i dag hyre den råeste eiendomsmekleren, ha is i magen og bare vente på høyeste skambud. De trenger ikke føle fnugg av dårlig samvittighet for at mange av dagens 20-30-åringer aldri får råd til egen bolig.

Det unge paret som sliter på boligmarkedet må heller leie noe til skampris av en annen 68-er. Nei, skam er det ingen grunn til å føle. Da er det mye mer behagelig å tenke på ferieleiligheten som snart står klar i Syden.

Nå skal 68-erne straks ut i pensjon, og det er en gunstig ordning - selvfølgelig vedtatt av 68-ere på Stortinget. Dessverre er ordningen så altfor gunstig - det innser til og med 68-er-politikere - så da er løsningen å stramme den inn, slik at senere generasjoner ikke får like gunstig ordning. Dette er solidaritet på norsk. Er du født senere enn 1963 (jeg er født i 64) så får du langt dårligere pensjon enn 68-erne.

Er det på tide at min generasjon gjør opprør? Eller er vi født for sent til å være med på opprøret?