Er jeg hysterisk?

God hygiene forebygger sykdom, død og andre plager. Det er barnelærdom. Frykten for de smittsomme sykdommer har gjort at flere av oss vasker hendene. Rene hender er beviselig en god forsikring mot alt det leie som kan skje deg, enten i form av god gammeldags magesjau, eller snikende, dødelig virus.

I vårt hus står spriten fremme støtt. En liten trykkflaske ved siden av kjøkkenvasken. En dæsj spritholdig gele på hendene før man behandler mat føles riktig og trygt.
Vi har lært oss til å skjønne at dørhåndtak, handlevogner, penger, ja, alt som berøres av menneskehånd i løpet av en dag kan spre smitte. Derfor: Rens hendene dine, og lev litt tryggere.

Blant oss i samfunnet går likevel en rekke mennesker som gir totalt blaffen i slike råd. De snyter seg med fingrene, forlater toalettet uten håndvask, piller seg i nesen, ja, gjør en masse ekle ting med hendene som vi helst ikke snakker høyt om.
Jeg er glad for at vi har helsetilsyn, smittevernmyndighet og mattilsyn som passer på samfunnet vårt. De kan uten forvarsel rykke inn i fjøs og sjekke at kuene lager melk på riktig vis. De sjekker slakterier. Det finnes inspektører som ser på hvordan kjøtt håndteres i norske, profesjonelle kjøkken. Det finnes myndighetspersoner som sjekker at norske dusjanlegg ikke produserer legionella.

Jeg mener likevel at det norske samfunn svikter sitt kontrollansvar på ett viktig område, og det er i matbutikkene.
Jeg kan ikke skjønne at store deler av maten kan ligge blottlagt - uten emballasje - slik at hvem som helst kan berøre den før jeg eventuelt kjøper den. Bakverk legges ut for salg i åpne poser. Frukt og grønnsaker bys frem i store kasser.
- De bugner i frukt og grønt, lokker butikken i sine annonser.
Vel og bra, dette.
Men jeg betakker meg for å spise kjøpebrød som selges i åpen pose. Jeg har sett hva ekle mennesker kan gjøre med et brød, før de legger det tilbake uten å kjøpe det.
Likeledes nekter jeg å spise frukt eller grønt som ligger blottlagt for salg, dersom ikke produktet kan varmebehandles, slik at smitte dør. Epler er jeg skeptisk til. Gulrøtter kan skrelles eller kokes og er dermed ok.
Det er nemlig slik at de menneskene som gir blaffen i håndhygienen sin også handler mat på butikken. Du kan rett og slett ikke vite hva brødet eller eller frukten har vært utsatt for.
Butikkansatte trenger ikke være det spor bedre. Jeg har sett ekstrahjelpen på Kiwi miste et lass med epler utover gulvet. Hun plukket dem opp og la dem ut for salg i kassen. Jeg har sett kassadamen på Mega stikke hånden sin inn i brødposen, for å snu brødet for å bippe det.

Så hvor er Mattilsynet? Dere har en kjempejobb her. Skal jeg kjøpe meg et brød, drar jeg heller til bakeren som selger over disk på gammelmåten. Der damen bak disken trær en pose på hånden for å plukke ned brødet fra hyllen og legge det i en garantert ren pose.
Når jeg nevner slike ting for folk, blir jeg lattermildt tilbakevist som hysterisk. Jeg skal visstnok være hysterisk redd for smitte.
- Du kan ikke tenke slik, Nilsen, sier de.
- Jo, det kan jeg, svarer jeg.

For hver gang jeg hører slike argumenter - at smittefare bare er til å bagatellisere - blir jeg mer og mer overbevist om at jeg virkelig har grunn til å engste seg.