Powered By Blogger

onsdag 30. september 2015





Jeg måtte fotografere.

Og jeg ville ha et bilde ingen andre fikk. Planen var å fange den røde måne over en kjent silhuett, bygning, konstruksjon, landskapsdel eller annet i Indre Østfold.

Det skulle bli mye vanskeligere enn jeg hadde trodd. Fryktelig mye vanskeligere. Uansett satte jeg alarmen på 02.30, kreket meg ut av senga, startet trakteren og fant meg noe frokost.

Ute skinte månen. Jeg trodde et øyeblikk at utelampen var begynt å virke igjen, så sterkt lyste månen.

Dette med å få månen inn i samme bilde som noe kjent i landskapet er ikke noe jeg har suget av eget bryst. Det plukket jeg opp da jeg så et program om nordlysfotografering. Først må du lære deg å stille kameraet slik at nordlyset fanges. Deretter må du finne stedet der du fanger for eksempel Tromsø by og lyset over.

Så også med blodmånen, tenkte jeg. Jeg la meg en slagplan over mulige steder. Startet på Herslethbroa ved Hærlandtunnelen på E18 i Eidsberg. Meningen var å fange motorveien som en buktende lys orm gjennom landskapet, og med den blodrøde månen over.

Ute på Herslethbrua konstaterte jeg kjapt at månen hang et helt annet sted enn over E18. Så jeg prøvde den fire meter høye hesteskoskulpturen i Momarkenkrysset i stedet. Hva med å plassere månen midt i skoen?

Måneformørkelse over Momarkenkrysset.
Kjempeide? Neida.

To gatelymaster sørget for å ødelegge motivet. Dessuten hang månen som en liten prikk langt bak skoen. Du kunne knapt se månen.

– Kirketårn, tenkte jeg. – Kirketårn er tingen.

Jeg durte utover til Eidsberg kirke. Tenkte å stille meg 400-500 meter unna kirken og fange månen over. Vel. For det første er det mye trær rundt kirken. Den synes nesten ikke. For det andre var månen svært høyt på himmelen.

Jeg kjørte nærmere Eidsberg kirke. Parkerte, drakk litt kaffe, tenkte. Så gikk jeg ut av bilen, rigget stativet, åpnet den iskalde og skingrende smijernsporten til kirkegården og gikk mot den store, tause kirkebygningen. Der stilte jeg meg opp, siktet mot himmelen og fikk endelig det første bildet.

Blodmåne ved Eidsberg kirke
Dessverre er det ikke lett å se at dette er Eidsberg kirke, dersom du ikke kjenner bygningen godt. Men det ble da et slags resultat.

Jeg prøvde flere varianter før jeg dro videre mot Askim.

Over politihuset hang månen rød og vill. Bildet ble totalt mislykket, idet politiskiltet – det lysende neonskiltet – tok all oppmerksomheten.

Jeg dro mot Trøgstad. Underveis stoppet jeg ved Jørgentvedt gård. Siktet meg inn på bare månen uten tanke for landskapselement. Joda, det virket. Jeg fikk bildet som veldig mange andre også har.

Skulle jeg prøve å fotografere månen gjennom trafostasjonen vest for Skjønhaug? God ide? Neida. Katastrofalt feilplassert måne.

Til slutt endte jeg på Skjønhaug torg. Den røde fargen på månen var borte. Tilbake var en sigd. Jordskyggen over månen ble mindre og mindre. Nå hang den rett over kommunehuset. Jeg siktet på nytt. Denne gang gikk det bedre, men et ekkelt slør var begynt å komme foran nattens hovedperson Fru Luna.

Trøgstad kommunehus
Nå begynte jeg å bli dyktig lei hele månen. Jeg var trøtt og sulten, småfrøs og tenkte at hele ekspedisjonen var en stor katastrofe.

Jeg delte likevel bildet mitt fra Eidsberg kirke i sosiale medier, og jeg er ikke større enn at jeg kan si at det varmet med hyggelige tilbakemeldinger.

Jeg er allerede i gang med å planlegge neste ekspedisjon.






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar