Stjele min tid

Jeg elsker min iphone. Og hater den. Jeg er blitt iphonejunkie. Blir gal når den ikke er i nærheten.

Du vet hva jeg mener. Kanskje. I alle fall hvis du eier en iphone. Twitter. Facebook. Nettnyheter. Epost. Sms-er. Klokka. Runde på runde.

Jeg er min egen fiende.

Jeg jobber i en verden som skal gå under. Papiravisverdenen. Selvsagt går vi sakte dukken. Avislesere er en folkegruppe som stadig blir færre. De tynnes ut. Avislesere blir gamle og dør. De unge vet alt - uten å lese så mye papiravis. Det skremmer alle oss i bransjen. For å spre nyheter via nett er det faktisk ikke mye penger å tjene på. De store gutta som styrer oss fra konserntoppen, klør seg i hodet.

For oss avisfolk er det ett håp: At det fødes nye mennesker som oppdager gleden ved å lese en papiravis. Kanskje sammen med noen, slik vi gjorde som studenter. Vi var en gruppe på fem-seks som gikk og kjøpte hver vår avis og deretter leste sammen, før vi byttet aviser. Det er et kjært minne. Det er 28 år siden.

Vi journalister kan drømme - men tror det ikke helt - at avislesning fortsatt blir en del av kvalitetstiden din hvert døgn. Selv tviholder jeg på tradisjonen. Å lese aviser om morgenen er blitt noe av det viktigste jeg gjør. Derfor står jeg opp klokken fem, og fra halvseks til syv sitter jeg med frokost, stort kaffekrus og aviser. Det er godt og fredelig i huset, og godt lesestoff på tørt papir.

Jeg blar og jeg leser. Jeg nikoser. Det blir litt krampaktig kos.

For dessverre ligger den der, iphonen. Plutselig tar jeg meg i å bla i nyheter på twitter, facebook og de store nyhetskanalene. Ergerlig slenger jeg telefonen fra meg i sofaen. Forbannet være iphone, som gjør meg så avhengig.

Jeg trøster meg med at iphone erstatter mange ting samtidig.

Jeg trøster meg med at de fleste ikke er like hardt angrepet som meg. Kanskje er jeg overstadig nysgjerrig på verden.

Derfor har jeg nå laget en liten plan for meg selv, med følgende mål:

1) Lese avisene mine uten å sjekke telefonen noen gang underveis. Legge den fra deg ute i gangen.

2) Lese bøker uten å ha telefonen i nærheten. Lesingen kan for eksempel være å bla opp på en tilfeldig artikkel i mitt gamle leksikon. Jeg prøvde dette nylig, og det var faktisk utrolig godt. Jeg kjente atter en deilig flashback til studietid.

3) Ta alle turer i skogen uten å sjekke telefonen underveis.


Ellers er det bare å krysse fingrene for at vi som lager avisen fortsatt klarer å gi mennesker en liten lesestund hver dag - og at de ikke vraker oss til fordel for iphone og alle dens fettere. Jeg må også krysse fingrene for at vi som lager avis sammen klarer å sette ord på og reklamere for den hellige, gode lesestund. De som ser verdien av å lese på papir.

Og så er det faktisk enda et håp:

Å se min datter ligge på sofaen og lese en bok i flere timer. Uten å kikke på sin iphone særlig ofte. Hun leser ikke aviser, men hun leser i hvert fall en bok. Av papir.

Så godt å se.